Vil folkefinansiering vinne over forbrukslån?

Folkefinansiering er i ferd med å virkelig ta av i Norge, med millionbeløp i investeringer og en rekke ulike selskap som kjemper mot hverandre.

Et spørsmål jeg stiller er hvorvidt folkefinansiering har noen sjanse til å vinne over forbrukslån? Her ser jeg nærmere på noen av de viktigste faktorene som vil avgjøre kampens utfall.

Lavere rente (hvertfall i teorien)

Et salgsargument for folkefinansaktørene har vært muligheten til å tilby en lavere rente enn tradisjonelle banker. Noen hevder å kunne tilby en rente på lån uten sikkerhet som ligger ned mot 5-6%, som er 3% lavere enn minstesatsene i dagens marked.

La oss først se på de underliggende kravene for at dette skal bli mulig.

1. For de første må folkefinansselskapene ha en betydelig lavere overhead enn bankene for å spare inn penger på driftskostnader. Myndighetenes varsel om unntak fra konsesjonsplikten (med enkelte begrensinger) lover godt for akkurat denne biten. Folkefinansieringselskapene vil likevel måtte implementere en rekke automatiserte systemer som gjør det mulig å holde driftskostnadene nede.

2. For det andre må de kunne hente inn penger billigere enn bankene. Det er ekstremt vanskelig, gitt at forbrukslånbankene allerede henter majoriteten av pengene sine fra bankinskudd. Med mindre folkefinansselskapene åpner for spareinnskudd (på lik linje med trasjonelle sparebanker) vil de neppe kunne hente bedre finansiering.

3. Vi må huske at folkefinans bygger på en løsning der flere privatpersoner går sammen om å låne ut penger. Problemet er at disse investorene også forventer en viss avkastning. Hvorfor skal de investere i folkefinansiering dersom de får en avkastning som ligger under forbruksbankenenes sparerente?

4. Kredittrisiko er også en svært viktig del av debatten. Med andre ord: Hvordan kredittvurderer man de som søker om forbrukslån og lån via folkefinansiering? Husk at det er privatpersoner som investerer pengene, og at det dermed vil være opp til selve plattformen å gjøre en slik vurdering.

Og akkurat det kan skape store problemer for bransjen som en helhet.

Bankene er eksperter på kredittvurdering

Forbrukslånbankene opererer i en av de mest utsatte bransjene som finnes i den norske finansverdenen. De tilbyr lån uten sikkerhet, som betyr at de ikke har noen måte å inndrive gjelden i form av pantesikkerhet. Av den grunn er det ekstremt viktig at de fokuserer på å ha en så grundig kredittvurdering som overhodet mulig, og dermed unngår store tap.

Banker som tilbyr forbrukslån har flere titalls ansatte som er eksperter på området, og som aktivt jobber opp mot å kartlegge folks kredittscore og sannsynligheten for at gjelden misligholdes.

Er det derfor rimelig å tro at de som tilbyr folkefinansiering vil kunne gjøre denne jobben på en like god måte, om ikke bedre? Jeg mener at svaret er kontant nei. Her skjuler det seg store utfordringer som folkefinans-selskapene vil måtte håndtere på sikt.

Hva med inntjeningen

Målet med folkefinansiering er ikke veldedighet, men heller at selskapene skal tjene penger. Ettersom pengene i større grad lånes ut av privatpersoner vil de som opererer selve låneplatformen måtte tjene sine penger i form av gebyrer. Dette er problematisk av flere årsaker.

1. For det første snakkes det om å kreve gebyrer på 1-2% av lånebeløpene. Skulle de låne ut f.eks 200 millioner kroner vil de kun sitte igjen med 4 millioner kroner i inntekter. Dette skal altså dekke driftskostnader, lønn til ansatte og andre uforutsette utgifter.

Det er en grunn til at forbrukslånbankene gjør det så bra, og det skyldes at de har en avkastning som ofte ligger på 10-12% av kapitalen sin. Med folkefinans tror man altså at selskapene skal kunne gjøre de bedre ved å tjene kun 1/4 (om ikke mindre) av disse summene.

2. For det andre vil det være vanskelig å videreselge misligholdt gjeld til andre aktører (slik som inkassoselskapene) ettersom folkefinans ikke regnes som et kredittforetak. Uten konsesjon er man bundet bak på ryggen og det vil derfor være svært vanskelig å finne metoder for å kvitte seg med den råtne gjelden.

Folkefinans har én potensiell løsning

For å tjene penger på folkefinans har jeg konkludert med at det er de private investorene som har mest penger å tjene. Det vil være særdeles lite penger å hente ved investeringer i selve morselskapet, med mindre gebyrene økes. Som et alternativ kan du heller vurdere å gjøre en investering i eiendom, som jeg har langt mer tro på i det lange løp.

Som privatperson på utkikk etter investeringsobjekter bør man derfor heller låne ut penger via plattformene. Her er de likevel en “Catch-22”! Som jeg nevnte tidligere vil misligholdet av gjeld i stor grad avhenge av plattformenes kredittvurdering. De er nødt til å sile ut dårlige betalere på en like god måte som forbrukslånbankene for at de skal ha en sjanse til å lykkes.