Folkefinans Utfordrer Forbrukslån

Folkefinans er i ferd med å ta opp kampen mot bankene som tilbyr forbrukslån. Millionbeløp investeres og en rekke ulike selskap har kommet på banen de siste årene.

Spørsmålet blir hvorvidt folkefinansiering har noen sjanse til å vinne over forbrukslån?  La oss se nærmere på noen av de viktigste faktorene som vil avgjøre kampens utfall.

Lavere teoretisk rente

Et salgsargument for folkefinansaktørene har vært muligheten til å tilby en lavere rente enn tradisjonelle banker. Noen av selskapene hevder å kunne tilby en rente på lån uten sikkerhet som ligger ned mot 5-6%. Det er nærmere 3% lavere enn minstesatsene i dagens marked, som tilbys kunder med den aller beste kredittverdigheten.

La oss først se på de underliggende kravene for at dette skal bli mulig.

Mindre overhead

For det første må folkefinansselskapene ha mindre overhead enn bankene for å spare inn penger på driftskostnader. Myndighetenes varsel om unntak fra konsesjonsplikten lover godt for akkurat den biten.

Folkefinansieringselskapene vil likevel måtte implementere en rekke automatiserte systemer som gjør det mulig å holde kostnadene i sjakk.

For det andre må de som tilbyr folkefinans kunne hente inn penger billigere enn bankene. Det er ekstremt vanskelig, gitt at forbrukslånbankene allerede henter majoriteten av pengene sine fra bankinnskudd.

Med mindre folkefinansselskapene åpner for sparekontoer (på lik linje med tradisjonelle sparebanker) vil de neppe kunne hente finansiering til bedre vilkår.

Lån fra privatpersoner

Vi må huske at folkefinans bygger på en løsning der flere privatpersoner går sammen om å låne ut penger. Problemet er at disse investorene også forventer en viss avkastning.

Hvorfor skal de investere i folkefinans dersom de får en avkastning som ligger under forbruksbankenenes sparerente?

Hva med risiko for mislighold?

Risikoen for mislighold bør også være en del av debatten. For hvordan kredittvurderer man de som søker om forbrukslån og lån via folkefinansiering? Husk at det er privatpersoner som investerer pengene, og at det dermed vil være opp til selve plattformen å gjøre en slik vurdering.

Og akkurat det kan potensielt skape problemer for bransjen som en helhet.

Bankene er eksperter på kredittvurdering

Forbrukslånbankene opererer i en av de mest utsatte bransjene som finnes i den norske finansverdenen.

De tilbyr lån uten sikkerhet, som igjen betyr at de ikke har noen måte å inndrive gjelden i form av pantesikkerhet. Av den grunn er det ekstremt viktig at de fokuserer på å ha en så grundig kredittvurdering som overhodet mulig for å unngå store tap.

Banker som tilbyr forbrukslån har flere titalls ansatte som er eksperter på området, og som aktivt jobber opp mot å kartlegge folks kredittscore og sannsynligheten for at gjelden misligholdes.

Er det rimelig å tro at de som tilbyr folkefinansiering vil kunne gjøre denne jobben på en like god måte, om ikke bedre?

Her skjuler det seg store utfordringer som folkefinansselskapene vil måtte håndtere på sikt.

Må kunne tjene penger

Målet med folkefinansiering er ikke veldedighet, men heller at selskapene skal tjene penger. Ettersom pengene i større grad lånes ut av privatpersoner vil de som opererer selve plattformen måtte tjene sine penger i form av gebyrer. Dette er problematisk av flere årsaker.

For det første snakkes det om å kreve gebyrer på 1-2% av lånebeløpene. Skulle de låne ut f.eks 200 millioner kroner vil de kun sitte igjen med 4 millioner kroner i inntekter. Dette skal altså dekke driftskostnader, lønn til ansatte og andre uforutsette utgifter.

Det er en grunn til at forbrukslånbankene gjør det så bra, og det skyldes at de har en avkastning som ofte ligger på 10-12% av kapitalen sin. Med folkefinans tror man altså at selskapene skal kunne gjøre de bedre ved å tjene kun 1/4 (om ikke mindre) av disse summene.

2. I tillegg vil det være vanskelig å videreselge misligholdt gjeld til andre aktører (slik som inkassoselskapene) ettersom folkefinans ikke regnes som et kredittforetak.

Uten konsesjon er man bundet bak på ryggen og det vil derfor være svært vanskelig å finne metoder for å kvitte seg med den råtne gjelden.

Folkefinans har 1 potensiell løsning

Innen folkefinans er det sannsynligvis de private investorene som har mest penger å tjene. Det vil være særdeles lite penger å hente ved investeringer i selve morselskapet, med mindre gebyrene økes.

Som et alternativ kan man heller vurdere å gjøre en investering i eiendom, som jeg har langt mer tro på i det lange løp. Som privatperson på utkikk etter investeringsobjekter bør man derfor heller låne ut penger via plattformene.

Her er det likevel en fallgruve. Som jeg nevnte tidligere vil misligholdet av gjeld i stor grad avhenge av plattformenes kredittvurdering. De er nødt til å sile ut dårlige betalere på en like god måte som forbrukslånbankene for at de skal ha en sjanse til å lykkes. Hvorvidt det er noe de klarer å gjøre gjenstår å se.

Meny
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!