Svenskenes opptak av blancolån har nærmest eksplodert de siste årene. Veksten har vært så dramatisk at den sprenger de vekstnivåene vi har sett innenlands i Norge.

Hvorfor er det slik, og hvilke konsekvenser vil det kunne ha for Sverige hvis en resesjon skulle inntreffe? Her ser vi nærmere på tallene.

Vokst med 275%

Svenskene sitter nå med usikrede lån for godt over 230 milliarder SEK. Med en befolkning på ca. 10 millioner betyr det at hver svenske i gjennomsnitt har en gjeld på nærmere 23.000 svenske kroner.

De siste 10 årene (2008 til 2018) har den usikre gjelden til svenskene vokst over 16,5% per år. Totalt har gjeldsmassen økt med over 275%. Tall hentet fra svenske Advisa viser at blancolån tilbys med beløp opptil 600.000 kroner, og en rente fra ca. 4,9%.

Det er derimot uvisst hva svenskene betaler i gjennomsnittsrente. En rente under 5% er til gjengjeld betydelig lavere enn de billigste forbrukslånene i Norge, som ligger et sted mellom 7 til 8%.

Blancolån er det samme som et forbrukslån. I Sverige har denne typen lån økt med hele 275% de siste 10 årene.

3 årsaker

Det er i hovedsak 3 grunner til at svenskenes gjeld har est ut i rekordfart.

Kunstig lav foliorente

Den svenske foliorenten (styringsrenten) dikterer hva svenske banker må betale til sentralbanken for å låne penger.

Denne har over tid blitt holdt kunstig lav. Den Svenske Riksbanken (Sveriges motsvar til Norges Bank) har presset ned rentenivået til negative nivåer, i håp om å nå et inflasjonsmål på 2%.

Formålet er å “kickstarte” den svenske økonomien, ved å stimulere til økt forbruk samt puste liv inn i eksportindustrien. Stefan Ingves (sjef for Riksbanken), har samtidig uttrykt et ønske om å stimulere bankene til større utlån av penger.

Sagt på en annen måte: Ved å senke rentene, vil flere låntakere ha et ønske om å skaffe billig finansiering.

Liberalt regelverk

Sverige og Norge er riktignok naboland, men svært mye skylder de to landene når det kommer til reguleringer av innenlandsøkonomien.

Markedet for lån uten sikkerhet er et godt eksempel. I Sverige var det inntil nylig ikke noe krav om å kredittsjekke de som søkte om små mikrolån. Av den grunn kunne svensker skaffe seg flere smålån nærmest på dagen, uten at bankene stilte noen spørsmål om tilbakebetalingen.

Kontrasten er enorm sammenlignet med Norge. Her har bankene i over 10 år måttet kredittsjekke alle søkere, uansett ønsket beløp.

I fjor innførte Riksdagen et nytt lovverk, som pålegger alle banker å sjekke søkeren. Det skjer altså over 10 år etter at lignende lover ble innført i Norge og Danmark.

Mye markedsføring

Markedet for blancolån har blitt påskyndet av utviklingen i det svenske bankmarkedet. Mange nye svenske långivere har kastet seg inn i kampen om kundene, med vidtrekkende markedsføringskampanjer.

Les også: Tilbakegang i markedet for lån uten sikkerhet.

Kombinert med dette har regelverket vært svært liberalt sammenlignet med Norge. Her til lands har banker, meglere og andre promotører for eksempel måtte inkludere et kostnadseksempel i markedsføringen sin siden 2012.

I Sverige finnes det ikke noen slik krav i 2019. I fjor kom det riktignok en ny lov som påla markedsførerne å inkludere en rød trekant, som varsler om at det er en kreditt med høy kostnad.

Du ser et bilde av varselet her (klikk for å forstørre). Advarselen skal vises ved markedsføringen av mikrolån. Altså lån med ekstra høy rente.

I tillegg har det kommet nye reguleringer som dikterer at nye blancolån ikke skal ha en rente som overstiger 40%.

Mulige konsekvenser

Faresignalene har blinket i den svenske økonomien over en lenger periode. Skulle svenskene gå inn i en resesjon vil den høye andelen blancolån kunne føre til at misligholdet stiger.

Problemet kan knyttes til boligprisene. Svenskene har høy boliggjeld, også sammenlignet med Norge. I en økonomisk resesjon vil et høyt antall svensker risikere å miste jobben, eller se en reduksjon i inntektene sine.

Da blir det også vanskeligere å betjene blancolån og annen gjeld. Hvis gjelden misligholdes vil den kunne tvangsinnkreves, samtidig som det legges til gebyrer. Dette skaper en negativ trend, eller det som kan sammenlignes med en dominokjede.

Vi så noe lignende i Norge under jappetiden på 1980-tallet, der flere långivere gikk personlig konkurs.

Hva er et blancolån?

Et blancolån er i prinsippet det samme som et forbrukslån, ved at den som låner penger slipper å fremskaffe sikkerhet for betalingen.

Slike lån har vært ettertraktet de siste årene, fordi kostnaden ved å låne penger har falt. I tillegg er lånene langt mer fleksible enn motparten (hvor det kreves sikkerhet. Kunden kan bruke blancolånet på det han/hun selv ønsker, og uten at långiver legger seg opp i bruksområdet.

En gjennomsnittlig lånekunde bruker pengene på kortvarig forbruk, f.eks til ferie, bilreparasjon eller i noen tilfeller for å betale tilbake eksisterende gjeld.