Markedet for snus ekspanderer

De siste 30 årene har bruken av snus økt eksplosivt. Statistikk fra 1980-årene og frem til nåværende tidspunkt viser den samme trenden. Flere stumper sigarettene til fordel for snus.

Dette er en interessant utvikling, sett fra et helsemessig perspektiv. Man vet for eksempel at Sverige har blant de laveste andelene av lungekreft i Europa, noe mange forskere har knyttet til snusbruken.

Samtidig er det forbudt å selge snusprodukter i Europeiske land, med unntak for Norge og Sverige. Norge har fått et unntak fra dette forbudet gjennom EØS avtalen.

Fra marginalt produkt til konsumvare

På 1980-tallet var det relativt få nordmenn som benyttet snus. Salget begynte sakte men sikkert å øke mot slutten av 80 tallet, og steg raskt på 90 tallet.

Årsakene til den kraftige stigningen er sammensatt, men kan oppsummeres slik:

  1. Et større fokus på helse, der røykere fant andre alternativer for å slutte.
  2. Røykere velger å bruke snus som et alternativ til sigaretter.
  3. Unge nordmenn foretrekker i større grad å snuse fremfor å røyke.
  4. Snusing har blitt mer trendy, men en økning blant unge nordmenn.

Kvinner har tradisjonelt snust i mindre grad enn menn, men omkring år 2010 begynte utviklingen å snu. Kvinner snuser nå i langt større grad enn de gjorde tidligere.

Samtidig har antallet nordmenn mellom 25 til 49 år begynt å bruke snus i enda større grad

Statistikk: Snus vs røyketobakk

Statistisk Sentralbyrå (SSB) fører en oversikt over utviklingen innen tobakksbruk i Norge. Her har det jevnlig fremkommet at andelen røykere er høyre enn andelen snusere. Dette snudde i 2017, da SSB kunne melde at antallet nordmenn som snuser hadde forbigått røykere.

Her er noen av nøkkelfunnene i SSB rapporten.

Stadig flere nordmenn stumper røyken til fordel for snusprodukter.

Hvor mange snuser i Norge?

I 2019 brukte 2 av 10 nordmenn i aldersgruppen 16-74 år snus på daglig basis. Det representerer en økning på 2 prosent sammenlignet med 2018. Kvinneandelen som snuser har derimot holdt seg noenlunde stabilt omkring 7 prosent.

Blant kvinner er det flest brukere av snus i aldersgruppen mellom 16 til 24 år, der 1/5 benytter snus enten daglig, eller en gang i blant.

Antall som røyker i Norge

SSB begynte å føre statistikk over nordmenns røykevaner i 1973, hvor det fremkom at 43 prosent av befolkningen røkte. Denne andelen hadde sunket dramatisk i 2019, hvor det fremgikk at kun 9 prosent var røyket på daglig basis. Det representerte en nedgang fra 12% i 2018.

Blant de som bruker røyketobakk i Norge er det flest røykere i gruppen mellom 45-74 år, og svært få som røyker blant de mellom 16 til 24 år.

Årsaker til utviklingen

Hovedårsaken til at snusmarkedet ekspanderer, er at flere og flere stumper røyken i Norge. Statistikk over snusbrukere viser at hovedandelen av de som snuser er røykere eller tidligere røykere.

Det har også blitt enklere å få tak i snus. De siste årene har man for eksempel sett en økning i aktører som tilbyr snus på nett, gjerne til rabatterte priser fordi de bestiller varene direkte fra produsenten.

Tobakksavgiften 2020

I Norge brukes tobakksavgiften som et virkemiddel for å begrense bruken av tobakk. Alle tobakksvarer som blir innført eller produsert i Norge er avgiftsbelagte, inkludert snus som selges på nett.

For 2020 gjelder følgende satser:

  • Skråtobakk og snus: 1,09 kr per gram av pakningens nettovekt
  • Sigaretter: 2,68 kr per stk
  • Sigarer og røyketobakk: 2,68 kr per gram av pakningens nettovekt
  • Sigarettpapir og sigaretthylser: 4,10 kr per 100 stk

Tallene er hentet fra Statsbudsjettet 2020.

Forskjell på skandinavisk og amerikanske snusprodukter

Det er stor forskjell på snusen som brukes i Norge og Sverige, og amerikansk snus som er utbredt i resten av verden. Skandinavisk snustobakk har en betydelig lavere helserisiko enn den amerikanske, og er ikke like miljøskadelig.

Denne forskjellen kan blant annet forklares med at snusen som produseres i Norge og Sverige er underlagt strengere kontroll for innhold av uønskede stoffer. Amerikanske snusprodukter har en langt høyere andel av nitrosaminer, som er kjent for å forårsake kreft. I tillegg inneholder den norske varianten mindre nikotin enn den amerikanske.

Det har lenge vært et problem at vi vet for lite om langtidseffekten av skandinavisk snus, men de senere årene har dette blitt forsket mer på. Forskning har nå vist at bruk av snus er forbundet med lavere helserisiko enn røyk.

Når det er sagt bør det understrekes at snusbruk heller ikke er risikofri. Snustobakk inneholder helseskadelige og kreftfremkallende stoffer, og er i høy grad avhengighetsskapende.

Meny
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!