Folkefinansiering kan vokse raskt i tiden fremover

Folkefinansiering (også kjent som crowdfunding) har fått mye oppmerksomhet i media det siste året, av gode årsaker. Finansdepartementet har endelig gjort det mulig å drive denne typen virksomhet i Norge, med de fordelene det fører med seg.

For de som ikke er kjent med konseptet så innebærer det at flere småinvestorer “pooler” pengene sine sammen for å støtte ulike formål. Pengene må tilbakebetales på lik linje med et ordinært lån, og det er selve folkefinans-selskapet som står ansvarlig for innkrevingen.

Samme krav til kredittverdighet

For at en søknad om folkefinansiering skal innvilges vil det stilles strenge krav til søkerens kredittverdighet. Vurderingsprosessen vil være identisk med ordinære søknader om lån, slik vi ofte ser med forbrukslån, kredittkort og lignende.

Mye potensiale

Selv tror jeg at denne finansieringsformen har enormt med potensiale, og da særlig når de kommer til å kutte rentekostnader. I dag er det store sprik i hva bankene krever på lån (f.eks forbrukslån). Det virker som at de effektive rentene ligger et sted mellom 10 og 40%, enda det finnes flere såkalte “mikrolån” som kan nå flere tusen prosent rente. Dagens Næringsliv har tidligere skrevet om såkalte sms-lån hvor renten har ligget på astronomiske 9 245%.

Med folkefinansierte løsninger (og gode kredittsjekker) bør det være mulig å presse ned rentekostnadene på de lånene som tilbys i Norge. Etter å ha sjekket sidene til et par selskaper ser jeg at startrenten virker til å ligge et sted mellom 5 og 7 prosent, enda det er unntak.

Stor konkurranse

Nye selskaper som tilbyr folkefinans har dukket opp som paddehatter de siste månedene. Forsøkte å telle hvor mange det var snakk om, og det så ut til å være godt over 15 stykk. Sannsynligvis så vil flere av disse måtte kaste inn årene de neste årene som følge av beinhard konkurranse mellom aktørene.

Markedet er rett og slett ikke stort nok til å kunne brødfø så mange selskaper. Det er jo heller ikke slik at de tilbyr noe nytt produkt. Det er kun snakk om tradisjonelle investeringer, med noen mindre modifikasjoner. Den største forskjellen og drivkraften etter min mening er at privatpersoner nå kan tjene penger på denne typen drift.

Forbrukslån og lignende har jo i grunn vært en monopol-beskyttet vare inntil nå. Kun banker har kunnet tilby produktet og du kan bare glemme å åpne en bank som privatperson. Det kreves i dag minst 1 milliard kroner for å starte egen virksomhet, som følge av strenge krav til compliance og reguleringer.

Ett selskap er allerede blitt stengt

Finanstilsynet valgte for kort tid siden å stenge ned ett av selskapene som tilbød finansiering av gründervirksomheter. Selskapet Folkeinvest måtte sette kroken på døren etter at tilsynet sendte de pålegg om stans i virksomheten. Årsaken var relativt enkelt: Tilsynet mente at lovverket stiller krav til konsesjon for å skaffe til veie finansiering. Det betyr at Folkeinvest kan sidestilles med meglerhus som jobber mot obligasjons og aksjemarkedet.

Nå har tilsynet også sendt inn en begjæring til Siv Jensen & Co hvor de ber om at reglene for bransjen blir strammet inn kraftig. De ønsker blant annet at folkefinansieringsselskapene skal måtte stille “depositum” opptil 50 millioner kroner som en type forsikring mot mislighold. De ønsker videre et forbud mot at private personer skal kunne investere i folkefinansierte lån.

For meg fremstår det helt uforståelig at privatpersoner ikke skal kunne ta del i dette, for da er det heller ikke lenger snakk om folkefinansiering.

Hvorfor Finanstilsynet i det hele tatt gidder å fremme et slik forslag er virkelig vanskelig å forstå. Jeg har mine mistanker om at sterke krefter innen forbrukslånbransjen ønsker å motvirke etableringen av denne typen selskaper, uten å kunne si noe for sikkert.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here