Affiliate markedsføring 101: Dette bør du vite

Å bli en affiliate er noe jeg ofte hører om i media, med folk som blir rike på markedsføring av andres produkter og tjenester. Jeg har selv vurdert å legge opp reklame på forsiden min, med muligheten til å tjene penger via Adwords eller lignende.

Så hva er egentlig affiliate markedsføring, og hvordan setter du i gang?

Slik fungerer det

Affiliate markedsføring består av en kjede med leverandører, mellommenn og selve affiliaten. Løsningen er soleklart mest vanlig på internett, hvor særlig finansbransjen har sett en økning i markedsføring de siste årene med markedsføring av lån uten sikkerhet.

La oss bruke markedsføringen av diverse typer lån som et eksempel:

1. Det starter med at banken oppretter sin egen markedsføringskampanje.

2. Banken inngår deretter et samarbeid med et affiliate byrå. Partene enes deretter om provisjoner, vilkår, markedsføringskanaler og lignende.

3. Affiliate byrået lanserer kampanjene via sine egne portaler, hvor alle samarbeidspartnere (affiliaten) får tilgang.

4. Affiliatene kjemper seg i mellom om å konvertere besøkende til salg. 99% av dagens affiliater bruker Google som sin foretrukne markedsføringskanal.

Sporing av salg og begrensninger

Affiliatemarkedsføring lar seg muliggjøre fordi man kan spore hvert salg gjennom en spesiell link. Når man klikker på “kjøp” eller “søk” knappen vil man følge en spesiell link som forteller banken hvem som står bak lead salget. Derfor kan man til punkt og prikke kunne holde en oversikt over hvem som står bak et salg, og dermed utbetale riktig kommisjon.

Sporingslinkene kan ofte være et øyesår, og ser ikke særlig bra ut for de som vurderer å klikke på linken. Her ser du et eksempel på sporingslinker jeg fant hos h-a.no. Legg merke til delen som heter “Adtraction”. Det viser at HA samarbeider med det norske firmaet Adtraction, som er blant de større affiliate selskapene i Norge.

I bildet ovenfor ser du kun deler av annonsen, men det har uansett lite å si. Regelen er enkel: Hvis noen trykker på denne reklamebiten og ender opp med å kjøpe produktet/tjenesten så vil HA få utbetalt en fast sum av affiliate byrået.

CPC, CPcon og CPM – Dette er forskjellene

Blant hjørnesteinene innen online markedsføring finner vi det som kalles CPM. Det er et akronym for “cost per mille“, som betyr “kostnad per tusen”. Mange mediehus har i dag en slik annonsemodell, hvor de krever betaling iht. antallet visninger en annonse gis.

Det er altså snakk om kostnad per tusen visninger av en annonse, forside eller lignende. Denne modellen brukes blant annet ved innholdsmarkedsføring på nett, der man skriver målrettet markedsføringsinnhold rettet mot kundegrupper.

CPC på den andre hånd er enkelt å forholde seg til, da meningen “cost per click“. Dette er prisen annonsøren betaler for hver gang noen klikker på en annonse, noe vi blant annet ser i Google sitt betalte søkefelt på nett. Det har tidligere kommet frem at noen annonsegrupper betaler inntil 900 kroner per klikk for betalte annonser innen finanssegmentet i Google. Det er “sjøvilt”, når man tenker på at det ikke garanterer et salg.

Innen affiliate miljøet er det desidert mest vanlig å bruke CPcon, som står for “cost per conversion”. Som navnet tilsier vil annonsøren kun betale ut penger dersom et lead resulterer i et salg. Prisene for dette varierer heftig, men kan fort ligge på flere hundre kroner per salg. Det er også grunnen til at såpass mange aktører konkurrerer om de beste toppplasseringene i Google.

Slik blir du en affiliate selv

Hvis du ønsker å bli en affiliate må du først ha en nettside å vise til for at du skal få tilgang på sporingskoder. Problemet er at man ikke vet hvor godt noen kategorier selger inntil man har fått tilgang til affiliate portalen. Dette er en vanskelig avveiing. Du kan uansett vurdere å kontakte affiliate selskapene og spørre om de har noen prislister å dele med deg.

Vær også kjent med behovet for SEO kunnskap. Skal du bli affiliate må du vite hvordan du konkurrerer om de beste plasseringene i søkefeltet i Google. Hvis ikke er du nødt til å betale for annonseplasser hos aviser og andre aktører, som kan koste hinsides mye penger. Etter min erfaring vil ikke ROI (Return on investment) være god nok hvis du velger denne tilnærmingen som affiliate.

De største pengebeløpene ligger i markedsføring av nettcasino, hvor man kjemper om topplasseringene i Google. På en sterk annenplass finner vi finansielle tjenester som forbrukslån og kredittkort. Deretter blir det mer diffust, med varierende prislister.

Send meg en epost hvis du ønsker info om andre affiliateselskap i Norge, eller tips om hva du bør prøve deg på.

Norge på vei mot legalisering av casinobransjen

Mye tyder på at Norge kan komme til å innføre en lisensordning for utenlandske nettcasino i løpet av de neste 4-5 årene. Her ser jeg nærmere på den nåværende situasjonen og hvorvidt det norske spillmonopolet ser ut til å trekke sine siste åndedrag.

Et uthulet forbud

Mange mener at det norske tippemonopolet bør bestå, da det bringer inn hundrevis av millioner kroner til idrett og kultur på et nasjonalt nivå hvert år. Midlene er kjærkomne for lokale sportsklubber landet over, og da spesielt for barne og ungdomsidretten.

I tillegg kan det argumenteres for at Norsk Tipping har en mindre aggressiv og skruppelløs tilnærming til reklamering av pengespill sammenlignet med andre aktører i bransjen. Likevel er det ingen tvil om at dagens forbud ikke fungerer i praksis og at forbudet har liten praktisk betydning.

Personlig synes jeg dette er trist, men det virker som at dagens lovverk har behov for en kraftig oppdatering. Det er noe norske politikere også virker til å innse, med stadig flere tegn på at monopolet kan gå mot slutten.

Staten kan ikke stanse bransjen

En viktig del av det norske spillemonopolet er å hindre utenlandske selskap fra å tilby sine tjenester til nordmenn. I teorien går dette ut på å kneble all reklame og tilbud av utenlandske pengespill innad i Norge. Siden internettets ankomst har dette gitt flere paradoksale utslag, også drevet frem av et regelverk som minner mest om en sveitserost med alle de smutthullene som finnes.

For det første er Norge medlem av EØS, en forkortelse for det Europeisk økonomiske samarbeid. Det er en gruppe stater som er tilsluttet EU sitt indre marked, uten å teknisk være en del av unionen. Norge står på utsiden av EU når det kommer til å påvirke unionens politikk, men følger i praksis alle vedtak som Brussel kommer med.

Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi en hjørnestein av EU sin politikk er at alle varer, tjenester og mennesker skal kunne flyte fritt på tvers av landegrensene. Norge har fått EU med på at vi kan forby visse ting innad i vårt eget land (ta alkoholsalget og gambling-tjenester som et eksempel), men vi har ikke lov til å påvirke/stanse lovlig virksomhet i andre EU stater.

Nordmenn kan derfor fritt surfe hos nettcasino som er basert på Malta og deretter sette inn penger uten at staten har lov til å gripe inn. Det blir dermed kun et teoretisk forbud, som ikke fungerer i praksis.

Nettilbudet av poker, casino og bingo gjør at staten ikke kan skjerme Norsk Tipping fra konkurranse.

Reklamen flyter også fritt

Mange TV kanaler forstod raskt at reglene er mer liberale når det kommer til reklame når programmene sendes fra utlandet. TV kanaler som Discovery (eier bl.a. TV Norge) og TV3 sender i dag fra London, hvor de er underlagt britiske regler for innhold. Norge har ikke lov til å sperre disse kanalene ute fra det norske markedet…..nok en gang på grunn av EØS.

Som et resultat ender vi nordmenn opp med å bli “spammet” med reklame for nettcasino, bingo, sportsbetting og alt annet på en jevn basis når vi sitter i sofaen i stua på lørdagskvelden.

Trond Giske og Arbeiderpartiet forsøkte å gjøre noe med denne situasjonen tidligere, uten å lykkes. I 2017 skrev Dagens Næringsliv at casinobransjen hadde doblet kjøpene sine av tv-reklame på noen få år, i kampen om de beste norske kundene. De kjøpte reklame for svimlende 866 millioner kroner brutto, i perioden 2016 til 2017.

Kontroversene omkring reklame på norske tv skjermer har en del likhetstrekk med debatten rundt reklame for forbrukslån og nordmenns voksende gjeld.

IP-Politiet kan komme

Mange forslag har blitt fremmet for å få “has på spillbransjen” og beskytte enerettsmodellen. Blant de mer radikale tiltakene finner vi forslaget om å blokkere IP adresser på internett, slik at nordmenn ikke kan besøke spillsidene.
Enda denne ideen ser god ut på papiret er det åpenbart at den ikke vil fungere.

For det første kan de som surfer på nettet kun benytte seg av VPN software, kalt et Virtual Private Network. Det “router” trafikken gjennom en annen IP, slik at man ikke lenger besøker nettsiden direkte. Slik programvare er gratis og enkel å ta i bruk. Myndighetene vil ikke ha mulighet til å begrense dette.

Sist men ikke minst er det også problematiske aspekter ved at staten skal begynne å blokkere visse IP adresser. Det er noen autoritære trekk over den typen tiltak som vi vanligvis kun ser i diktaturer, eller steder hvor menneskerettighetene står svært mye svakere enn her til lands. Internettet bør forbli åpent og fritt, uten at den norske stat oppretter et” IP-politi”. Unntakene er naturligvis den type innhold som er strengt ulovlig.

Den eneste løsningen er..

Etter mitt syn vil den eneste løsningen være at vi åpner for en type lisensordning i Norge, slik at aktørene kan konkurrere på lik basis med hverandre og med jevne vilkår. Med en lisensordning vil man få det amerikanerne kaller en “even playing field“, der alle er underlagt det samme skatte og lisensregimet.

For det er ingen tvil om at mye penger står på spill. Utenlandske casino omsetter for milliarder av kroner hvert år, med tap av enorme skattebeløp som egentlig burde havnet i statens lommer. Med en lisensordning er det sannsynliggjort at opptil 95% av all virksomheten kan ende opp med å kontrolleres av norske myndigheter.

Fordelene utover dette er åpenbare. Staten kan inndra lisenser ved brudd på reglene og samtidig innføre bøter og andre tiltak ovenfor de som bryter dette regimet. Uten lisens får man heller ikke lov til å markedsføre seg aktivt på norske tv kanaler som TV2, eller på nyhetssider som vg.no, nettavisen osv.