Affiliate markedsføring 101: Dette bør du vite

Å bli en affiliate er noe jeg ofte hører om i media, med folk som blir rike på markedsføring av andres produkter og tjenester. Jeg har selv vurdert å legge opp reklame på forsiden min, med muligheten til å tjene penger via Adwords eller lignende.

Så hva er egentlig affiliate markedsføring, og hvordan setter du i gang?

Slik fungerer det

Affiliate markedsføring består av en kjede med leverandører, mellommenn og selve affiliaten. Løsningen er soleklart mest vanlig på internett, hvor særlig finansbransjen har sett en økning i markedsføring de siste årene med markedsføring av lån uten sikkerhet.

La oss bruke markedsføringen av diverse typer lån som et eksempel:

1. Det starter med at banken oppretter sin egen markedsføringskampanje.

2. Banken inngår deretter et samarbeid med et affiliate byrå. Partene enes deretter om provisjoner, vilkår, markedsføringskanaler og lignende.

3. Affiliate byrået lanserer kampanjene via sine egne portaler, hvor alle samarbeidspartnere (affiliaten) får tilgang.

4. Affiliatene kjemper seg i mellom om å konvertere besøkende til salg. 99% av dagens affiliater bruker Google som sin foretrukne markedsføringskanal.

Sporing av salg og begrensninger

Affiliatemarkedsføring lar seg muliggjøre fordi man kan spore hvert salg gjennom en spesiell link. Når man klikker på “kjøp” eller “søk” knappen vil man følge en spesiell link som forteller banken hvem som står bak lead salget. Derfor kan man til punkt og prikke kunne holde en oversikt over hvem som står bak et salg, og dermed utbetale riktig kommisjon.

Sporingslinkene kan ofte være et øyesår, og ser ikke særlig bra ut for de som vurderer å klikke på linken. Her ser du et eksempel på sporingslinker jeg fant hos h-a.no. Legg merke til delen som heter “Adtraction”. Det viser at HA samarbeider med det norske firmaet Adtraction, som er blant de større affiliate selskapene i Norge.

I bildet ovenfor ser du kun deler av annonsen, men det har uansett lite å si. Regelen er enkel: Hvis noen trykker på denne reklamebiten og ender opp med å kjøpe produktet/tjenesten så vil HA få utbetalt en fast sum av affiliate byrået.

CPC, CPcon og CPM – Dette er forskjellene

Blant hjørnesteinene innen online markedsføring finner vi det som kalles CPM. Det er et akronym for “cost per mille“, som betyr “kostnad per tusen”. Mange mediehus har i dag en slik annonsemodell, hvor de krever betaling iht. antallet visninger en annonse gis.

Det er altså snakk om kostnad per tusen visninger av en annonse, forside eller lignende. Denne modellen brukes blant annet ved innholdsmarkedsføring på nett, der man skriver målrettet markedsføringsinnhold rettet mot kundegrupper.

CPC på den andre hånd er enkelt å forholde seg til, da meningen “cost per click“. Dette er prisen annonsøren betaler for hver gang noen klikker på en annonse, noe vi blant annet ser i Google sitt betalte søkefelt på nett. Det har tidligere kommet frem at noen annonsegrupper betaler inntil 900 kroner per klikk for betalte annonser innen finanssegmentet i Google. Det er “sjøvilt”, når man tenker på at det ikke garanterer et salg.

Innen affiliate miljøet er det desidert mest vanlig å bruke CPcon, som står for “cost per conversion”. Som navnet tilsier vil annonsøren kun betale ut penger dersom et lead resulterer i et salg. Prisene for dette varierer heftig, men kan fort ligge på flere hundre kroner per salg. Det er også grunnen til at såpass mange aktører konkurrerer om de beste toppplasseringene i Google.

Slik blir du en affiliate selv

Hvis du ønsker å bli en affiliate må du først ha en nettside å vise til for at du skal få tilgang på sporingskoder. Problemet er at man ikke vet hvor godt noen kategorier selger inntil man har fått tilgang til affiliate portalen. Dette er en vanskelig avveiing. Du kan uansett vurdere å kontakte affiliate selskapene og spørre om de har noen prislister å dele med deg.

Vær også kjent med behovet for SEO kunnskap. Skal du bli affiliate må du vite hvordan du konkurrerer om de beste plasseringene i søkefeltet i Google. Hvis ikke er du nødt til å betale for annonseplasser hos aviser og andre aktører, som kan koste hinsides mye penger. Etter min erfaring vil ikke ROI (Return on investment) være god nok hvis du velger denne tilnærmingen som affiliate.

De største pengebeløpene ligger i markedsføring av nettcasino, hvor man kjemper om topplasseringene i Google. På en sterk annenplass finner vi finansielle tjenester som forbrukslån og kredittkort. Deretter blir det mer diffust, med varierende prislister.

Send meg en epost hvis du ønsker info om andre affiliateselskap i Norge, eller tips om hva du bør prøve deg på.

På tide å investere i refinans?

Det ser ut til at styringsrenta vil kunne stige med flere prosent innen nærmeste fremtid. Jeg har tenkt mye på hvilken effekt det vil ha på lommeboken til folk med mye gjeld, som sliter med å betale de høye renteomkostningene.

Banken kan skru opp renta

Det er nok mange som ikke kjenner til denne regelen, som gir bankene rett til å jekke opp renta så lenge de varsler kunden i god tid. Det er deilig å være bank i Norge, da risikoen kan justeres i takt sentralbankens styringsrente.

Forklart på en annen måte: Når sentralbanken skrur opp styringsrente så vil banken også kunne heve renten på ditt huslån, billån eller andre kreditter du måtte skylde. Mange tror at gjeldsbrevet de undertegner er en kontrakt med faste satser som ikke kan endres over tid. Det stemmer ikke i det hele tatt, da banken enkelt kan heve renten på ensidig basis.

Så spørsmålet blir: Hva skjer nå med alle de av oss som har dyre forbrukslån eller kredittkortgjeld? Hvis rentet skrus opp blir det vanskeligere å håndtere alle de dyre lånene man har dratt på seg…

For det er heller ikke tvil om at vi skylder mye penger!

Over 106 milliarder i gjeld

Sist jeg sjekket var det snakk om en total usikra gjeld på over 106 milliarder kroner, og det har nok steget enda mer siden den gang. Det pengebeløpet inkluderer som kjent alle typer usikret gjeld. Med andre ord er både forbrukslån, kredittkort og forhåndsbetaling av diverse varer lagt inn i potten..

En mager økning i renta på 1%, vil da i teorien påføre oss ekstrakostnader på 1 milliard kroner i året. Det er nok ikke uten grunn at bankene gnir seg i hendene når de ser til Øystein Olsen & Co.

Hvordan investere i et bear marked?

Dette er den mest interessante delen av problemstillingen. For oss som ser etter investeringer kan dette være en gyllen mulighet til å ta en mer “ukonvensjonell” posisjon i markedet ved å investere i banker som tilbyr refinansiering. Da tenker jeg særlig på de som lar låntakere refinansiere enda de har dratt på seg betalingsanmerkninger…

Når folk har fått en betalingsanmerkning er det lite de kan gjøre for å få hjelp hos de vanlige bankene. Det er som å ha en stor rød X på ryggen som sier at du ikke klarer å betale for deg. Men det finnes noen luringer som har funnet måter å omgå dette.

Jeg tror det beste eksempelet er Bank2, som lar folk få refinansiere med betalingsanmerkning, så lenge de kan stille pant i huset sitt. Den eneste virkelige risikoen for banken er at boligmarkedet skal falle. De må i tillegg ha gode verktøy tilstede for risikoanalyse.

Flere banker har også kastet seg på i utviklingen, inklusive Kraft Bank som ble gründet av tidligere sandvolleyball spiller Bjørn Maaseide. Jeg tror selv at Kraft Bank kan ha en stor oppside i løpet av de neste 4-5 årene.

Forsiktig investering

Når det kommer til risiko/avkastning vil jeg tro at refinans bankene er relativt trygge, sammenlignet med hva mange investorer kanskje tror. De får altså pant i en eiendom, og kan derfor tvangsselge boligen dersom refinansieringen feiler.

I tillegg er det et annet aspekt ved dette som er lett å overse. Når en kunde har seriøse betalingsproblemer så vil refinansieringen gjøre det mulig å komme seg til hektene igjen. Jeg tror at folk med betalingsanmerkninger ofte får seg en real oppvekker om at ting virkelig bør endres.

Folkefinansiering kan vokse raskt i tiden fremover

Folkefinansiering (også kjent som crowdfunding) har fått mye oppmerksomhet i media det siste året, av gode årsaker. Finansdepartementet har endelig gjort det mulig å drive denne typen virksomhet i Norge, med de fordelene det fører med seg.

For de som ikke er kjent med konseptet så innebærer det at flere småinvestorer “pooler” pengene sine sammen for å støtte ulike formål. Pengene må tilbakebetales på lik linje med et ordinært lån, og det er selve folkefinans-selskapet som står ansvarlig for innkrevingen.

Samme krav til kredittverdighet

For at en søknad om folkefinansiering skal innvilges vil det stilles strenge krav til søkerens kredittverdighet. Vurderingsprosessen vil være identisk med ordinære søknader om lån, slik vi ofte ser med forbrukslån, kredittkort og lignende.

Mye potensiale

Selv tror jeg at denne finansieringsformen har enormt med potensiale, og da særlig når de kommer til å kutte rentekostnader. I dag er det store sprik i hva bankene krever på lån (f.eks forbrukslån). Det virker som at de effektive rentene ligger et sted mellom 10 og 40%, enda det finnes flere såkalte “mikrolån” som kan nå flere tusen prosent rente. Dagens Næringsliv har tidligere skrevet om såkalte sms-lån hvor renten har ligget på astronomiske 9 245%.

Med folkefinansierte løsninger (og gode kredittsjekker) bør det være mulig å presse ned rentekostnadene på de lånene som tilbys i Norge. Etter å ha sjekket sidene til et par selskaper ser jeg at startrenten virker til å ligge et sted mellom 5 og 7 prosent, enda det er unntak.

Stor konkurranse

Nye selskaper som tilbyr folkefinans har dukket opp som paddehatter de siste månedene. Forsøkte å telle hvor mange det var snakk om, og det så ut til å være godt over 15 stykk. Sannsynligvis så vil flere av disse måtte kaste inn årene de neste årene som følge av beinhard konkurranse mellom aktørene.

Markedet er rett og slett ikke stort nok til å kunne brødfø så mange selskaper. Det er jo heller ikke slik at de tilbyr noe nytt produkt. Det er kun snakk om tradisjonelle investeringer, med noen mindre modifikasjoner. Den største forskjellen og drivkraften etter min mening er at privatpersoner nå kan tjene penger på denne typen drift.

Forbrukslån og lignende har jo i grunn vært en monopol-beskyttet vare inntil nå. Kun banker har kunnet tilby produktet og du kan bare glemme å åpne en bank som privatperson. Det kreves i dag minst 1 milliard kroner for å starte egen virksomhet, som følge av strenge krav til compliance og reguleringer.

Ett selskap er allerede blitt stengt

Finanstilsynet valgte for kort tid siden å stenge ned ett av selskapene som tilbød finansiering av gründervirksomheter. Selskapet Folkeinvest måtte sette kroken på døren etter at tilsynet sendte de pålegg om stans i virksomheten. Årsaken var relativt enkelt: Tilsynet mente at lovverket stiller krav til konsesjon for å skaffe til veie finansiering. Det betyr at Folkeinvest kan sidestilles med meglerhus som jobber mot obligasjons og aksjemarkedet.

Nå har tilsynet også sendt inn en begjæring til Siv Jensen & Co hvor de ber om at reglene for bransjen blir strammet inn kraftig. De ønsker blant annet at folkefinansieringsselskapene skal måtte stille “depositum” opptil 50 millioner kroner som en type forsikring mot mislighold. De ønsker videre et forbud mot at private personer skal kunne investere i folkefinansierte lån.

For meg fremstår det helt uforståelig at privatpersoner ikke skal kunne ta del i dette, for da er det heller ikke lenger snakk om folkefinansiering. Hvorfor Finanstilsynet i det hele tatt gidder å fremme et slik forslag er virkelig vanskelig å forstå. Jeg har mine mistanker om at sterke krefter innen forbrukslånbransjen ønsker å motvirke etableringen av denne typen selskaper, uten å kunne si noe for sikkert.