Hjem Kryptovaluta Hva du bør vite om bitcoin

Hva du bør vite om bitcoin

Bitcoins historie er fylt av mystiske hendelser, revolusjonerende innovasjon og en prisgalopp verden ikke har sett maken til tidligere.

Her vil du kunne lese litt om hvordan bitcoin fungerer, samt flere av fordelene og ulempene teknologien fører med seg.

Det første livstegnet fra Bitcoin kom i 2008, da domenet bitcoin.com ble registrert. Deretter tok det ikke lang tid før selve grunnverket til kryptovalutaen ble lansert.

Ideen ble fremlagt i et akademisk papir, signert den myteomspunnede Satoshi Nakamoto.

Til dags dato har ingen klart å bevise hvem denne personen er, og hvilke andre personer som har bidratt til å skape teknologien.

Desentraliseringen begynner

Bitcoin innførte en revolusjonerende protokoll ved navn Blockchain (på norsk kalt blokkjeden). Den bygger på et prinsipp om at alle transaksjoner må verifiseres av et nettverk, hvorpå det legges til en kjede av betalinger.

Den spesielle delen med systemet er at betalinger i prinsippet ikke kan reverseres (enda det finnes ett unntak).

Med andre ord kan individer sende pengeverdier frem og tilbake, uten at det er noen risiko for at overføringen skal kanselleres som en såkalt “chargeback”.

Til forskjell fra nasjonale og internasjonale valutaer som EUR og USD, har ikke bitcoin noen sentralbank. Du er heller ikke forsikret hvis du mister tilgang til din private lommebok.

Ingen sentralbank

Til forskjell fra nasjonale valutaer er det ingen sentralbank som bestemmer over bitcoin. 15 millioner bitcoin (BTC) vil utstedes i løpet av en fast tidsperiode, og det vil aldri skapes noen flere enheter utover dette. Altså, verken mer, eller mindre.

Folk kan fritt investere i BTC

Utenom sentralbanker er det heller ingen myndigheter som har mulighet til å kontrollere kjøp og salg av bitcoin. Du kan lese mer om det å investere i bitcoin her: Privatøkonomi.net/hvordan-kjope-bitcoin.

Den frie tilgangen til bitcoin har skapt en enorm interesse fra private og institusjonelle investorer som ønsker å spekulere i prisen.

Flere selvutnevnte kryptoeksperter mener at bitcoin vil kunne stige dramatisk i pris de neste årene. Derfor sies det at man bør kjøpe bitcoin og hodle enheten over tid.

Kritiske røster

Mye kritikk er blitt rettet mot bitcoin de siste årene, og det handler i stor grad om 3 ting. Nemlig hvitvasking, bobleindikatorer og det høye strømforbruket.

Hvitvasking og kriminell virksomhet

Bitcoin er mulig å spore, men det krever spesialisert programvare som følger transaksjoner gjennom blokkjeden. Det er både tidkrevende og vanskelig å holde oversikt over hvor pengene tar veien.

Dette skaper problemer i form av hvitvasking av penger og kriminell virksomhet.

Eksempler

Et godt eksempel er Silk Road, som ble nøstet opp av føderale myndigheter i 2013. På markedet kunne man kjøpe ulike former for narkotika, våpen og andre strengt ulovlige produkter.

Silk Road benyttet ikke overraskende bitcoin som betalingsmetode, og amerikanske myndigheter endte opp med å beslaglegge hele 144,314 BTC.

Deler av disse enhetene ble senere videresolgt til investoren Tim Draper på auksjon, til en pris pålydende 334 USD per BTC.

Et annet eksempel er kryptovalutaen Tether. Den regnes som en stable coin, som betyr at investorer kun oppnår eksponering mot USD (amerikanske dollar). Det har derimot blitt rettet flere anklager mot selskapet om svindel, og det gjenstår å se hvorvidt dette stemmer.

Les mer: Tether (USDT) kan utgjøre en systemisk risiko for kryptomiljøet

En boble?

BTC-USD prisutvikling 2017 til 2019

Mellom 2017 og 2018 steg bitcoinprisen fra omkring 600 USD til over 20 000 USD. Det tilsvarer en økning i norske kroner på astronomiske 170 000 kroner per bitcoin!

En annen grunn til at bitcoin kritiseres, er de vanvittige prissvingningene som har oppstått de siste årene.

Noen har sammenlignet det med tulipanboblen i Nederland på 1600-tallet, der prisen på tulipaner økte med flere tusen prosent på kort tid. Deretter kræsjet prisen over natten, og førte til store tap for investorene.

Spørsmålet er om bitcoinprisen også befinner seg i en boble. Mye kan tyde på at så er tilfellet. BTC har i prinsippet ingen underliggende verdi, utover det investorer er villige til å betale.

Som jeg nevnte tidligere er det heller ingen sentralbank som forsikrer eller garanterer for verdien per BTC.

Det er god grunn til å stille dette spørsmålet, gitt at prisen på bitcoin har steget med over 20.000 prosent siden den først ble lansert online. Prisen steg i løpet av 2018 til vanvittige 20.000 dollar, hvorpå den kræsjet til ca. 3.200 USD.

Et enormt strømforbruk

En rapport publisert i 2018, viste at bitcoin mining nå brukte like mye strøm som både Haiti og Island.

Reykjavik, Island. Foto: Sharonang, Pixabay

Begge disse landene er riktignok små, og lavt befolkede. Det er likevel urovekkende at det går med så mye energi til å mine en kryptovaluta, sett i lys av problemene med global oppvarming.

Derfor krever det mye energi

For å verifisere en transaksjon med bitcoin er det nødt til å brukes noe som kalles for “minere”.

Dette er datamaskiner som løser en komplisert algoritme, med mål om å finne den rette kombinasjonen for å “låse opp” en ny blokk med bitcoin.

Datamaskinenes effektivitet måles med de som kalles hash rate, som betegner hvor mye informasjon de kan prosessere i løpet av en gitt tidsperiode.

Hver gang en ny blokk låses opp vil det samtidig frigjøres nye bitcoin, som belønner disse minerne. Over tid skjer 2 ting:

  1. De matematiske utfordringene blir stadig vanskeligere å løse
  2. Block rewards halveres. Det betyr at belønningen til minerne reduseres med 50%, noe som skjer annenhvert år.

For at folk skal kunne sende bitcoin er de således nødt til å betale et gebyr per transaksjon. Gebyret er ment å dekke deler av strømforbruket til minerne som verifiserer transaksjonene.

Problemet er som sagt at det tar enormt mye strøm å drive disse datamaskinene.

Spørsmålet blir derfor hvilken effekt bitcoin mining vil ha på verden over tid, hvis transaksjonsvolumet fortsetter å øke dramatisk?