Slik ble Bayer-Monsanto oppkjøpet en av tidenes største fiaskoer

bayer monsanto logo

Bayer var lenge kjent som et av Tysklands mest respekterte og ærverdige konglomerater. Med vidtrekkende interesser innen farmasi, bioteknologi og kosttilskudd ble selskapet fremhevet som et prakteksempel på tysk innovasjon og konkurranseevne.

Nå står det 155 år gamle selskapet på kanten av stupet. Bakgrunnen er Bayers oppkjøp og sammenslåing med Monsanto, som nå klassifiseres nå som et av tidenes verste målt i økonomisk avkastning for selskapets investorer.

Slik gikk det til

Bayer kjøpte i 2016 det amerikanske frø og ugressmiddel-selskapet Monsanto, i en avtale som den gang var verdsatt til omtrent 560 milliarder norske kroner (justert for nåværende valutakurs).

Avgjørelsen ble i hovedsak tatt av Werner Baumann, med sterk støtte fra styrets leder, Werner Wenning. Herr. Baumann hadde kun vært toppsjef i det tyske konglomeratet i noen få uker, før han pitchet ideen om gigantkjøpet.

Målet var å skaffe seg et fotfeste innen den lukrative industrien for genmodifiserte frø og avlinger. Til tross for alvorlig murring blant selskapets aksjonærer, klarte Baumann å skrape sammen en majoritet og fullmakt til å kjøpe Monsanto.

Et yndet mål

Monsanto var et yndet mål av flere årsaker, men den største drivkraften bak oppkjøpet var et ønske om å dominere den amerikanske industrien for ugressmiddel og genmodifiserte frø. To kontroversielle, men ekstremt profitable områder som Monsanto i stor grad dominerer.

Kun et par måneder etter at transaksjonen var gjennomført falt en skjebnesvanger avgjørelse i en amerikansk rettssal i San Fransisco.

Monsanto ble stilt til økonomisk ansvar for at Dwayne Johnson, en tidligere vaktmester på en ungdomsskole, hadde utviklet non-hodgkins lymphoma etter å ha blitt eksponert mot Roundup.

Kort tid etter fulgte to lignende rettssaker, med identisk utfall. Bayer ble sammenlagt dømt til å betale svimlende 1,8 milliarder norske kroner i tort, svie og økonomisk kompensasjon.

Avgjørelsene var en pekepinn på hva som stod i vente for selskapet. Utfallet av rettssakene førte til et fall i aksjekursen på 10%, som tilsvarte nesten 5 milliarder dollar, eller 400 milliarder norske kroner.

Hva skjer videre? Over 18.500 nye rettssaker står nå på vent i det amerikanske rettsvesenet, i det som har blitt et av de største forbruker-rett dramaer i amerikansk etterkrigshistorie.

Aksjeverdiene fordufter

De store tapene har gjort investorene nervøse, og mange har tatt til orde for å skifte ut ledelsen i selskapet. En slik utvikling er uhørt i Tyskland, der selskapene er kjent for stabilitet og langsomme utskiftninger i ledelsen.

Kapitalmarkedene har vært nådeløse mot selskapet, i form av et kursfall på nesten 45%. Paradokset er at det sammenslåtte selskapet har tapt nesten like mye i aksjeverdi som Bayer betalte for å kjøpe Monsanto.

Hvordan dette utvikler seg på sikt er vanskelig å spå, men det er liten tvil om at Bayer-Monsanto vil slite i tiden som kommer. Søksmålene mot Roundup er den største trusselen mot selskapet i nåværende øyeblikk, og det vil ta tid før sakene avklares i det amerikanske rettsvesenet.

Bayer-Monsanto kjemper i mot

Roundup ble utviklet og patentert av Monsanto på 1970 tallet. Virkestoffet er et kjemikalie ved navn Glyphosate, som nå påstås å fremkalle kreft ved eksponering i større kvantum.

Ugressmiddelet selges i over 150 land, og regnes som å være verdens mest populære produkt for bekjempelse av ugress, mose og sopp. Bayer-Monsanto har hele veien nektet hardnakket for at Roundup forårsaker kreft.

Bevisbyrden ligger i fanget hos saksøkerne som må kunne bevise utenom enhver rimelig tvil at Roundup faktisk forårsaker kreft ved eksponering.

De utallige søksmålene kunne ikke ha kommet på et verre tidspunkt for Bayer, som kun noen uker i forveien hadde signert avtalen (og dermed det juridiske ansvaret) ved å ta over Monsanto.

Meny